Hjem » Ships » Seilskutetida

Seilskutetida

Det er faktisk ikke så lett å se akkurat når denne epoken startet, slik som ekspertene sier. Dette begrunnes med at overgangene fra de mindre fartøyene, til de større som man kunne kalle skip var ganske glidende. Jeg trodde faktisk at skipene ofte var eldre, men det kan være at jeg blander sammen de mindre og større fartøyene. Storhetstiden var over cirka år 1900, mens gullalderen for disse skipene i Norge ikke startet før cirka 1850.

Tidene forandrer seg

Man må riktig langt tilbake i tid om man skal finne bruk av de første seilskutene, tenker ikke da på gullalderen for de norske skipene. Man vet at skip med seil ble brukt allerede i Middelalderen, men størrelsen var betydelig mindre enn skutene på 1700 – 1900-tallet. Skipene ble brukt både til handel, men også til krig.

Norge som hadde stort behov for å få eksportert ut tømmer, synes seilskipene var veldig hensiktsmessig. Med den lange kysten vår, var det aldri veldig langt til nærmeste havn for lasting. Det var ikke uvanlig at hver enkelt bonde og skogeier, ble redere da de leverte tømmer til skipene. Det var denne måten man ofte kjøpte seg inn i båten på, med sine parter. Denne formen for eierskap ble kalt partrederi, den var veldig vanlig rundt Arendalsdistriktet.

Stor trafikk på grunn av handel

Vi må tilbake til Middelalderen for å finne den første handelstrafikken i våre havområder, i alle fall utført av fartøy med seil.. Men allerede på 1500-tallet økte antall store seilskip, dette først og fremst fordi andre verdensdeler ble oppdaget. Til disse lange seilasene trengte man store og robuste skip. Men den norske storhetstiden med tanke på det å være en sjøfartsnasjon, startet ikke før på 1700-tallet.

Dampen overtar

Fra 1900 og utover er det dampskipene som overtar, Norge var nok litt senere med å fase ut seil enn mange andre. Men etter 1. Verdenskrig var det heller ikke mye seil igjen i den norske flåten, selv om enkelte skip faktisk var i drift helt til 1950-årene.

Når vi tenker på skip som Christian Radich, er dette spesielt. Byggeåret er 1937, og på denne tiden var det ikke vanlig å bygge slike fartøy. Men som jeg tidligere har skrevet om, så ønsket man seg nettopp et seilskip. Skipet ble jo bygget med det for øyet, at det skulle være et skoleskip. Mange mente da at elevene lærte seg sjømannsyrket bedre på et slikt skip, enn på en moderne dampbåt. En annen sak er at skipet kom sent i produksjon, blant annet på grunn av finansieringen.

En av de siste seilskutene som ble bygget i Norge

Kong Oscar II ble sjøsatt i Kragerø i 1892, dette var i den perioden dampskipene var i full anmarsj. Det var ikke alle som forstod hvorfor rederen ikke satset på et dampskip, men det var en kjent sak at han hadde sin kjærlighet til seil. Båten ble senket av tyske ubåter under 1. Verdenskrig. På vei fra Frankrike til Barbados 26. April 1917, alt mannskap rakk å komme seg i livbåter sies det.